SEPREP.

Kjære lesere!

Vi lever på en stjerne, minner Hannah Ryggen oss om. Hun var en stor kunstner og humanist, og vevde urett og nød som hun så og opplevde, inn i teppene sine. Utstillingen Verden i veven på Nasjonalgalleriet i fjor oppsummerte et kunstnerliv med stort hjerte og engasjement. Vi synes det passer å løfte fram disse kvalitetene nå. Det skyldes ikke bare at det faktisk nærmer seg fem år siden bomben i Regjeringskvartalet, hvor dette mest monumentale teppet hennes fikk store skader. Vi trenger virkelig å mobilisere både hjerte, engasjement og oppmerksomhet på grunnleggende menneskerettigheter – og holde dette oppe som et bakteppe, så å si, til kunnskapsbygging og utvikling av gode miljøer og tiltak.

Medisinfrie behandlingstilbud har vært et samlet krav fra brukerorganisasjonene siden 2011. Det dreier seg ikke om å forkaste medikamentell behandling, som kan være nyttig og bra. Men det må også være mulig å velge annerledes. I Dialog nr. 1 2013 beskrev Hanne Moss (LPP) en situasjon hvor mange ansvarlige fagfolk sier at de tilpasser behandlingen utfra hva folk trenger og ønsker, samtidig som alt for mange brukere opplever press og krenkelser, hvor medisiner er eneste alternativ. Mye vann har rent i havet siden, men i år kommer omsider medisinfrie behandlingsalternativer i alle helseregioner – og det er bra. I tråd med hva organisasjonene ønsker blir dette egne døgnavdelinger. Tilbudet blir altså ikke integrert i eksisterende enheter som fra før har gode og kunnskapsbaserte behandlingstilbud. Dette er forståelig, men kan innebære at vi går glipp av en mulighet til å få et press på å videreutvikle nettopp slike tilbud som en selvfølgelig del av psykisk helsefeltet. Ikke minst gjelder dette fagmiljøer og enkeltpersoner som fortsatt ikke ser noen hensikt i delte beslutningsprosesser, og forbeholder ressurstenkning til festtaler.

Uansett vil vi i SEPREP fortsette å holde fanen høyt for god behandling som stimulerer til vekst og økte livsmuligheter. I dette nummeret presenterer vi to eksempler på dette. Fra et familieterapeutisk ståsted beskriver Terje Neraal hvordan psykose hos en ung person kan forstås i lys av familiedynamikken, og hvordan løsningen også ligger hos familien. Siden hovedpersonen i dette tilfellet vegret å ta medisiner, blir det også et interessant og tydelig eksempel på en virksom behandlingsmåte som altså er medisinfri. Fra pårørendeståsted har vi vært så heldige å få et bidrag fra Lene Amina Tufte, som belyser noen av Neraals poeng fra en mors ståsted.

Mange som har gjennomgått SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram har hatt glede av undervisning fra vår svenske venn Sverker Belin. I dette nummeret skriver han om terapeutisk arbeid overfor mennesker som får merkelappen «behandlingsresistente». Vi kjenner igjen frustrasjonen og skuffelsen over enda en ny krise, når det endelig ser ut til å gå bra. Her belyser han hvordan vi kan forstå at noen mennesker i utgangspunktet har så store vanskeligheter med å inngå i stabile relasjoner og ta imot hjelp. Vi ser hvordan et slikt samarbeid krever tid og stor tålmodighet. 

I det vi kan kalle brukermedvirkningens tidsalder, stiller Christine Rosenqvist et betimelig spørsmål: Er jeg en nyttig idiot? Hun reflekterer over brukermedvirkernes kår i psykisk helsefeltet, og det kunnskapsgrunnlaget bruker-medvirkningen bygger på, eller rettere sagt burde bygge på. Les, og bli inspirert til å følge opp med innspill om hva som skal til for å få slutt på, som sitatet fra Odd Volden uttrykker det, at fag- og byråkratiperspektivene, både kvantitativt og kvalitativt, spiser brukerperspektivet til frokost.

Bakerst finnes som vanlig et par reportasjer fra arrangementer og besøk vi gjerne vil fortelle om. Olav Løkvik har markert SEPREPs 15 år i Vestfold sammen med Sykehuset i Vestfold HF og VERKET i Larvik med et bredt anlagt seminar, hvor blant andre Rokus Loopik og medarbeidere fra Nederland kastet glans og inspirerte. Dialogredaksjonen har i tillegg besøkt VERKET, fordi vi mener det som foregår der er forbilledlig og fortjener stor oppmerksomhet. 

Da gjenstår det å minne om frist for innsending av bidrag til septembernummeret, som er 19. august. I mellomtiden, ha god lesing og god sommer!

Med vennlig hilsen, 
for redaksjonen

Anne Ek
 

Om å skite i eget rede; Fra innsikt til kunnskap. Brukerperspektivet som fag 
av Christine Rosenqvist

Den psykotiske krisen – utvikling i en familieterapeutisk ramme
av Terje Neraal

Å være mor til et barn med psykiske utfordringer
av Lene Amina Tufte

När det onda fått fäste. Om banden till inre angripare, negativa terapeutiska reaktioner och om kampen för förändring 
av Sverker Belin

Om Hannah Ryggen: Vi lever på en stjerne
av Gunnar Brox Haugen

«Mening og Mestring»-seminar etter 15 års SEPREP-satsing i Vestfold 
av Olav Løkvik

VERKET - et annerledes sted
av Anne Ek