SEPREP.

Kjære lesere!

Jeg må starte med å beklage en feil i forrige nummer. Innsideomslaget på nr. 2 ble byttet om i trykken, og det førte til at Audun Pedersen ikke ble kreditert for sitt forsidebilde. Bildet er et utsnitt av en tegning han fikk av en russisk pasient, på den turen han også laget en reportasje fra. Det eneste som er bra med dette, er at det gir oss anledning til å trykke fotoet en gang til.

Vi har vært så heldige å få med oss den 20. internasjonale ISPS-konferansen, som ble arrangert i Liverpool 30. august til 3. september og hadde tittelen Making real change happen. ISPS jobber jo med å fremme psykologiske og psykososiale tilnærminger til psykose, og ligger nært til oss i SEPREP. I år mente vi å registrere en bevegelse mot et enda større mangfold av deltakere enn tidligere, og et markert innslag av brukerstemmer. Rundt 600 deltakere fra 44 ulike nasjoner deltok. 

Dette må ha vært verdens mest demokratiske konferanse. Alle som ønsket å uttale seg kom til orde, i større og i mindre sammenhenger. Mange deltok med kommentarer og diskusjon både i plenum og workshops. Og ingen presentasjoner hadde blitt avvist, viste det seg – så det var forklaringen på at det kunne foregå mellom 15 og 20 presentasjoner samtidig. Mye handlet om traume og psykose, på både individ- og samfunnsnivå. Det store mangfoldet gjorde det vanskelig å velge – og vi opplevde et overflødighetshorn, hvor det meste av det vi fikk med oss var inspirerende og nyttig. 

I dette nummeret finner dere et foredrag som Debra Lampshire holdt i plenum. Hun er en overlevende etter 18 år på ulike asyl i New Zealand, hvor hun ble plassert da hun var 17 år. Nå er hun ansatt på universitetet i Oakland, og leder for ISPS NZ. Mange av dere her hjemme har opplevd henne i utdanningsprogrammene våre. 
Hun var også med oss hjem etter Liverpool, og besøkte programmene i Bergen og Tromsø. Dessuten rakk hun kveldsmøter både på Sagatun brukerstyrte senter, Hamar, og med brukere, pårørende og fagfolk på Kronstad DPS i Bergen. Debra er et fyrverkeri og en ekte brobygger mellom «dem og oss», og dette blir ikke det siste dere får fra henne i Dialog.

Mens vi er inne på Liverpool: Av alle de diktene Leif Jonny Mandelid har bidratt med i årenes løp, blir dette fra Bold Street min favoritt fra nå. Leif Jonny bidrar for øvrig også på fagsiden, denne gangen med det alvorlige temaet selvmord.

Vi er glad for å ha Lars Poverud blant bidragsyterne våre. Denne gangen sår han tvil om hvor berikende det nødvendigvis er å oppleve alvorlige psykiske helseproblemer. Les hans innspill, og de refleksjonene dette avstedkommer fra Christine Rosenqvist. Dette er tankevekkende, og minner oss om at det eneste som kan generaliseres her er den enkeltes eierskap til sin opplevelse og fortelling.  

De fleste av dere vil også kjenne til Esben Jaer sin gode penn. Det er en gave at han tenker på Dialog med sine tekster fra både vonde og gode dager. Les denne hvis du vil forstå mer om angst.

Rapp og strektegninger fra Allan Dalen er et frisk pust som står på egne bein. Vi håper på flere av samme kaliber.

Dang van Ty kom fra Vietnam som krigsskadd tenåring i 1968, og ble etter hvert den første i rullestol som gjennomførte Kunst- og håndtverksskolen. Senere utdannet han seg ved Statens kunstakademi, og har siden livnært seg som en anerkjent billedkunstner. Ty er en SEPREP-venn, og dere som har lest Dialog en stund kjenner til hans frodige og flotte bilder som han på sin vanlige, generøse måte lar oss bruke. 

Nå er det også på høy tid at vi blir kjent med Ty som forfatter. Han har skrevet to bøker i samarbeid med Jørgen Gaare. I den siste boka Hjemreisen forteller han om hvordan det er å vende tilbake til et krigsherjet land etter 16 år. Utdraget som vi har tatt med i dette nummeret handler om det psykotiske sammenbruddet til Tys lillesøster. Det er høyst betimelig i vår flerkulturelle virkelighet å bli bedre kjent med ulike innganger til det vi kaller psykose. Edvard Hauff kommenterer teksten fra sitt ståsted som psykiater med mye 
arbeidserfaring fra land veldig forskjellige fra vårt eget.

Til slutt vil vi gjøre oppmerksom på Dialog sitt skriveseminar den 1. desember. Vi har 12 plasser, og håper på en fin blanding av brukere, pårørende og fagfolk som har lyst til å utforske essayformatet. Se mer informasjon bakerst.

Da gjenstår det å takke dere som har bidratt i dette nummeret. Tusen takk! Frist for innsending til nr. 4 er 17. november. Så ønsker vi dere alle en god høst, forhåpentligvis litt mindre våt etter hvert. Kalde, klare høstdager vil vi ha!

Med vennlig hilsen, 
for redaksjonen

Anne Ek

Det politiske, det profesjonelle og det personlige - Perspektiver på endring  
av Debra Lampshire

«Depresjonen er en gave»
av Lars Poverud

Hvem skal bestemme over Lars og Christine?
av Christine Rosenqvist 

Om å bygge bro mellom fag og erfaring - og den tverrfaglige viljen og tenkningen som ligger bak SEPREPs utdanninger 
av Gunnar Brox Haugen

Søster, søster
av Dang Van Ty

Kommentarer til Tys tekst 
av Edvard Hauff

Tekster 
av Esben Jaer

Uvirksomme sjekklister til forebygging av selvmord
av Leif Jonny Mandelid

Abonnenter og bidragsytere inviteres til skriveseminar
av Anne Ek