SEPREP.

Kjære lesere!

I skrivende stund holder et blytungt novembermørke på å slippe taket i hovedstaden. Det avløses av klarvær og adventslys, nesten som ytterpunktene i den knallgule diktsamlingen jeg vil fortelle om til slutt i denne spalten.

Først litt om årets julenummer, som nødvendigvis er noe preget av endringene i Tverrfaglig Utdanningsprogram (TU). I mesteparten av 2018 har vi hatt gode samtaler med VID (tidligere Diakonhjemmet høgskole) om hvorvidt det ville være fornuftig at SEPREP TU blir en del av studietilbudet ved VID. Og slik blir det fra 1. januar. Vi i TU har god tro på at dette blir faglig inspirerende og bra. Fra VID sin side er det et uttrykt ønske om å styrke tilbudet til de mest sårbare og utsatte brukerne, og det liker vi jo å høre. For vår del innebærer dette også en annen forutsigbarhet enn det vi har levd med siden 2010, med årlige søknader og tilskudd fra Helsedirektoratet. I reportasjen fra SEPREP TU ved Kronstad kan dere finne mer detaljer om de endringene som kommer. Sammen med Nidaros DPS og UNN i Tromsø, har de vært først i startgropa med den nye utgaven av TU. 

Et annet prosjekt som har preget dette året, er utviklingen av læringsprogrammet SE HELE MEG som har blitt til i et samarbeid mellom filmskaper Gunhild Asting og SEPREP. Vi er faktisk veldig stolte av dette, og oppfordrer av hele vårt hjerte alle som har en formidlingsrolle i miljøer hvor psykose er et tema, om å gjøre dere kjent med programmet. Det finnes tilgjengelig på www.sehelemeg.no og på www.seprep.no. Som mange kjenner til, bygger SE HELE MEG på NRK-serien Stemmene i hodet fra 2017, med regi av Gunhild Asting. Foruten å gå på nettet og se selv, kan dere finne mer informasjon om bakgrunn og utforming i reportasjen om lanseringen på Filmens hus. 

I dette nummeret finner dere dessuten tekster fra flere av våre bidragsytere med erfaringskompetanse på nakken. Noen har også dobbeltkompetanse, med fagutdanning i tillegg til pasient/brukererfaring. Det er en god kombinasjon som kan gjøre brobygging og dialog lettere, i psykisk helsefeltet som i andre hverdagslige sammenhenger. Takk til Lars Poverud og Esben Jaer for gode refleksjoner fra treffsikre penner i ulike formater. Gunn Helen Kristiansen har sendt oss en artikkel om samtykkekompetanse fra sitt ståsted, den er vel verdt å tygge på – og et godt utgangspunkt for diskusjon, om noen føler seg fristet. Fra Lene Amina Tufte har vi fått en sterk tekst om å leve med dissosiasjon, bokstavelig talt fra innsideperspektivet. Og velkommen til Marie Therese Strand, med hennes debuttekst som er personlig og modig.

Til dette nummeret var Christine Rosenqvist godt i gang med sitt inn-siktsfulle essay om raushet og utenforskap, vedtatt på redaksjonsmøte, da hun ble inspirert av hendelser ingen kunne forutse - blant annet at kvinners rett til å bestemme over egen kropp ble gjort til et kort i regjeringsforhandlingene. Dette førte til en bonustekst, «Katti og jeg!», som betimelig nok handler om arven etter Katti Anker Møller. Så kos dere med begge tekstene fra Christine!

Kulturredaksjonen har ikke sluppet taket i Hans Børli, heldigvis. Det er jo tross alt Børli-år fortsatt, 100 år siden han ble født. Les Egil Martinsens artikkel om Børli som erfaringsbasert sjelesørger, hvor myten om skogens dikter blir kraftig utfordret. Riktignok brukte han bilder fra skog og natur, men dette var først og fremst metaforer. Det var menneskesinnet han ville si noe om. Martinsen sier Børlis dikt beriker forståelsen både av ham selv, og de menneskene han forsøker å hjelpe. 

Og da var vi kommet tilbake til den gule diktsamlingen. Helt tilfeldig, en av disse bekmørke novemberkveldene, havnet jeg på en lansering av diktsamlingen «Nå solen med en finger» av debutanten Alexander Bertin Øyhovden. Boka ble nennsomt presentert av redaktøren i Tiden forlag, til rock fra Rudolfs container (som var den opprinnelige grunnen til at jeg var der). Det hele ble en veldig fin opp-levelse. Jeg er ingen lyrikkanmelder, men tar likevel sjansen på å anbefale Øyhovden sine dikt på det varmeste. Han har en stemme og et språk som i hvert fall gikk rett under huden på meg. Her er det mye angst og smerte, men også veldig vakre bilder fulle av håp og varme. Gled dere over disse smakebitene, inkludert et ekte juledikt, som står på side 43.

Håper dere også har glede av årets siste Dialog. Vi ønsker alle en god og fredelig julehøytid, og er tilbake med neste nummer i mars 2019. Frist for å sende inn bidrag er 22. februar.

Med vennlig hilsen, 
for redaksjonen

Anne Ek