SEPREP.

Dialog nr. 4 2021. 

Kjære lesere!

Snøen har lagt et forsonende hvitt teppe over mesteparten av landet vårt, og adventslysene er tent. I mediene er alt konsentrert om det nye muterte viruset og smittesituasjonen, i tillegg til statsbudsjett og strømpriser. Dette er viktig nok, men tilløpet til et større offentlig ordskifte om situasjonen for de mest behandlingstrengende psykisk syke har allerede stilnet. I en samtale vi hadde med noen engasjerte fagfolk forleden ble det hevdet at det nok må flere enn to svært alvorlige hendelser til, før vi får et skifte i prioriteringer. La oss hjelpe hverandre å holde trykket oppe og peke på galskapen i å fortsette å nedprioritere de som har aller mest bruk for gode behandlingstilbud. Det er også viktig for oss som samfunn.

I dette nummeret bidrar Kristin Lie Romm og Sofie Aminoff fra TIPS-Sør-Øst med en opplysende artikkel om hva slags miljø psykotiske mennesker trenger å ha rundt seg for å klare å filtrere all slags stimuli og påvirkning. Svaret på dette er ikke høyhus i trafikktette områder. Derimot ligger de nedleggingstruede sykehusene godt til rette for å utvikle gode behandlingsmiljøer med tilstrekkelig beskyttelse mot overveldelse og stress, som igjen trigger angst, dårlig selvfølelse og stemmehøring – for å nevne noe. Når det er økonomi og ikke faglighet som bestemmer utviklingen, blir utfallet behandling som ikke virker, mye lidelse, og for den sakens skyld: store kostnader, i den andre enden.

Et stort problem i psykisk helsevern er mangel på kompetente psykoterapeuter. Vi håper Cecilie Brøvig Almås sin svært begripelige artikkel Fleksibilitet og kreativitet i psykoterapi ved psykoser kan bidra til at flere blir nysgjerrige på dette feltet. Her passer det også å informere om at SEPREP IPP (Institutt for psykoterapi ved psykoser) starter opp med sine første seminarer høsten 2022. SEPREP IPP er en fireårig utdanning og en videreutvikling av Utdanning i psykoterapi ved psykoser  (UPP) som mange av dere kjenner til. 

Vår venn og husdikter Esben Jaer er et forbilde med sin litterære penn og formidlingsevne. I dette nummeret bidrar han med innsikt og erfaringer om hvordan det er å leve med en kakafoni av stemmer. Det er stemmer som truer og trøster, som sprer frykt og glede. Esben lar oss få innblikk i hvordan det er et meningsfullt liv å håndtere alt dette, å «ro båten videre». Her kan han muligens også stå som et levende eksempel på budskapet i Monika Lorås Rønning sin tekst Om å skrive. Hun reflekterer over hva som skjer med oss når vi skriver, og viser til noen av våre mest folkekjære forfattere som har tenkt kloke og fortrøstningsfulle tanker om dette. Les og bli inspirert!

En av våre store poeter, Gunvor Hofmo (1921-1995), ble født for hundre år siden i år. La oss håpe og tro at skrivingen kunne hjelpe henne å føle seg litt mindre alene. Jan Erik Vold har gjort et stort arbeid med å løfte fram dette mørke og krevende dikterlivet gjennom det solide bokverket «Mørkets sangerske» (2001). Vold har vært raus med å la oss trykke utdrag fra hans ferske biografi «Venn, jeg har våket» som ble utgitt i år.

Veiledning er et fundament for SEPREP sine utdanninger, og dere som er trofaste lesere vil ha fått med dere Karin Blix Flage sine artikler om fundamentet for veiledningen i SEPREP TU i nr. 2 og 3 i år. I dette nummeret har Tore Sørlie noen betraktninger om betydningen av å møtes ansikt til ansikt når bruk av egne sanser, reaksjoner og følelser er grunnleggende for å forstå og kommunisere med så vel pasienten som veilanden (den som blir veiledet). Dette er vesentige refleksjoner inn i en ny virkelighet som blir mer og mer digitalisert.

Det har nylig vært høringsrunde på nytt lovforslag om ytterligere skjerping av hjemler for å bruke tvang. I dette farvannet trenger vi alt annet enn polariserte debatter med steile fronter. Les Christine Rosenqvist sine refleksjoner om høringsuttalelsen fra Erfaringskompetanse.no, som hun mener bidrar til kunnskap og forståelse i et komplisert landskap. 

Den rykende ferske boka «Rus – avhengighetens paradokser» er forfattet av vår egen Trond Nergaard Bjerke, ansatt i VID SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram. Han skriver åpenhjertig og nyansert om det problematiske møtet mellom sine identiteter som akademiker og tung rusbruker. Vi antar at Helen Rønningsbakken sin omtale gir deg lyst til å lese mer.  

ISPS Norge er vår søsterorganisasjon. Under pandemien har de vært henvist til digitale løsninger for å samle folk til seminar, og Olav Løkvik har referert fyldig fra det siste webinaret 1. oktober. Temaet var personlighetsfortyrrelse og psykose. Det er gledelig at vi sannsynligvis kan samles fysisk på neste seminar som går av stabelen på Hamar 10.-11. februar. Se annonsering bakerst. Her finner dere også utlysning av SEPREP-stipendet. 

Da gjenstår det å takke alle bidragsytere til dette nummeret. Vi er alltid glade for stoff fra nye og gamle skribenter, og en særlig takk til Mona Helen Nilsen, som er en ny stemme denne gangen. Siste frist for bidrag til Nr. 1 2022 er 25. februar.

Vi ønsker dere alle fine førjulsdager og en riktig god jul!

Med vennlig hilsen, 
for redaksjonen

Anne Ek og Gunnar Brox Haugen
 

Fleksibilitet og kreativitet i psykoterapi ved psykoser 
av Cecilie Brøvig Almås

Sjøsyk - Hvordan leve med stemmer og ikke mot dem 
av Esben B-J Jaer 

På hvilket fundament bygger vi fremtidens psykiatri? 
av Kristin Lie Romm og Sofie Aminoff

Gunvor Hofmo (1921-1995)  
Sorgen vokser til en katedral  
av Jan Erik Vold

Om å skrive 
av Monika Lorås Rønning

Betraktninger om veiledning  
av Tore Sørlie 

Referat fra ISPS Norge webinar 1. oktober 2021 
av Olav Løkvik

Refleksjoner rundt en reform 
av Christine Rosenqvist  

Bokomtale 
Av Helen Rønningsbakken

ISPS Norges fagkonferanse på Hamar 10. - 11. februar 2022 

SEPREP-stipend 2022 
av Gunnar Brox Haugen