SEPREP.

Kjære lesere.

I dag, på selveste valgdagen, kom høsten til hovedstaden. En sommer er over, hvor nyhetsbildet har vært preget av ekstremvær, krig og dyrtid. Vi har også sett et litt uvanlig fenomen på debattsidene i Aftenposten, nemlig en diskusjon om psykisk helse som har gått over flere uker. Det er jo i seg selv gledelig, selv om vi ikke var spesielt imponert over utgangspunktet: Norsk psykiatrisk forening bekymrer seg over det de kaller pilleskam, og ser dette som et hinder for effektiv behandling. Vel vel. Utspillet har uansett avfødt flere gode og opplysende innlegg om psykoterapi og psykososiale behandlingsmetoder, med og uten medisiner. 

Det vi i SEPREP bekymrer oss mer om er nedskjæringer, og dermed mindre mulighet for å tilby god og virksom behandling. Særlig når det gjelder mennesker med psykose er kontinuitet og nok tid en kritisk faktor. Når pasienter og fagfolk blir tvunget inn i en runddans med altfor korte behandligsforløp og avbrutte relasjoner, ser vi ikke bare tilbakefall, økt smerte for pasienter og familier og økte totale kostnader. Vi får også en tretthet i systemet; fagfolk forsvinner, og det samme gjør kompetansen på å stå i krevende  behandlingsrelasjoner over tid. 

Det bør ikke være noen overraskelse at vi er kritiske til helseforetakenes utforming av psykisk helsevern. Se artikkelen Helseforetakene som trussel mot Askeladden og de gode hjelperne fra Gunnar Brox Haugen og co. Når det gjelder behandling og samarbeid med mennesker som trekker seg tilbake, vil vi sterkt anbefale Christina Schacht-Magnussens artikkel. Christine Rosenqvist har skrevet et drama i fem akter om posisjoner og maktforhold i behandlingsrelasjoner, blant annet inspirert av Ellen Ugelstads film The Recovery Channel. Som vanlig skarpt og godt sett av Christine. Når det gjelder denne filmen håper vi å komme tilbake med et intervju av Ellen i Dialog nr. 4. 

I artikkelen Psykoselotteriet retter Jan Olav Johannessen og co søkelyset mot behandlingstilbudet for mennesker med førstegangspsykose. Her dokumenterer de stort sprik i behandlingstilbudet. Kunnskapsbaserte metoder som er anbefalt i retningslinjene følges ikke opp, og tidlig intervensjon overlates til allmennpsykiatriske poliklinikker som mangler ekspertise og mengdetrening. Det er oppsiktsvekkende at ikke sentrale helsemyndigheter har mer oppmerksomhet på dette.

Les også Leif Jonny Mandelid sine tankevekkende refleksjoner over bokstaven psi, om våre grunnleggende livsbetingelser som mennesker. Fra vår mangeårige abonnent i Tyskland, Terje Neraal, har vi fått en veldig fin og forståelig tekst om hvordan drøm og psykose kan forstås i sammenheng. Esben Jaer og Leif Jonny Mandelid har også denne gangen bidratt med dikt, og det setter vi stor pris på. Takk til alle gode bidragsytere i dette nummeret.

I forrige nummer annonserte vi med brask og bram at Dialog ville foreligge digitalt fra og med nå. Det må vi dessverre gå tilbake på, og bare beklage at prosessen tar lenger tid enn vi så for oss. Slik det ser ut nå får vi dette på beina fra neste år.

Vi ønsker dere alle noen fine høstdager og god lesing. Frist for å sende bidrag til Dialog nr. 4 er 28. november.

Med vennlig hilsen,

for redaksjonen

Anne Ek

Udfordringer i relationsarbejdet med mennesker som isolerer sig 
av Christina Schacht-Magnussen

Mareritt og psykose - og veien tilbake til realiteten 
av Terje Neraal

Meditasjon over bokstaven Ψ   
av Leif Jonny Mandelid

Psykoselotteriet 
av Jan Olav Johannessen, Elizabeth Ann Barrett, Wenche ten Velden Hegelstad, Inge Joa, Kine Joakimsen, Marit Marvik, Kristin Lie Romm og Erlend Mork

Pasientens rolle i psykisk helsevern - en rekvisitt, eller en aktør? Drama i fem (?) akter 
av Christine Rosenqvist

Helseforetakene som trussel mot Askeladden og de gode hjelperne  
av Gunnar Brox Haugen, Karin H. Blix Flage og  Anne Ek